Eventyret om Chimborazo...

Chimborazo (6268 m) er punktet paa jorden som er naermest sola og lengst fra jordens indre. Et fascinerende og vakkert fjell,som vi hadde tenkt aa bestige sammen med Paal fra Alta som Jorunn kjenner fra barnehjemmet. Vi booket et tredagersopplegg med bestigning av Carihuairazo (5116 m) foerste dagen og Chimborazo andre dagen. Det var en nydelig tur til Carihuairazo, og fungerte som en slags oppvarming til Chimborazo. Vi fikk kjent litt paa hoyden og provd aa gaa med stegjern og i tau med Marcelo som guide. Paal vrikket foten noe kraftig paa vei ned derfra og dermed var det bare Sindre og meg som var klare for Chimborazo andre dagen. Innlosjert paa "refugen" (hytten) paa 4800m gjorde vi oss klar loerdagen for bestigningen og moette andre klatrelag som skulle det samme. Vi skulle starte klatringen 23.00 loerdag kveldog maalet var aa vaere oppe til 07.00 neste dag. Klimaet i omraadet har gjort at det er mindre sno paa fjellet naa enn tidligere, og det er mange steiner som faller fra fjellet. Kulden gjoer ogsaa at det er lettere aa bestige fjellet om natten , siden snoen er hardere da. Hele lordagen gikk med til aa tenke og vurdere " Er vi egentlig klare for denne bestigningen?" Litt oppenfor "refugen" var flere titalls minnesmerker over folk som har doedd i forsoket paa aa bestige Chimborazo... Vi la oss 17.00 og skulle egentlig hvile frem til frokost 22.00. Sindre og jeg klarte ikke aa faa mange minuttene soevn, foer vi stod opp og gjorde oss klar for klatringen. Vi var heldige og hadde to guider med oss, dyktige guider som har gjort dette i henholdvis 25 og 10 aar. Fra 4800m til 5200m gikk det veldig bra, og stigningen var ikke paa mer en 35 grader. Fra 5200 til 5400 var det en "not so nice" (sitat guiden) traversering. Vi kom oss velberget igjennom denne ogsaa. Naa var stegjern og isoeks godt aa ha. Jeg, Jorunn, har litt problemer med hoyde kan man si, saa her var det viktig aa fokusere paa skrittet foran meg og ikke paa alle metrene ned... Det var godt maanelys og helt stjerneklart, aldri har vi sett stjernene saa godt og naerme, bokstavelig talt! Luften var toerr og tynn, det kjente vi godt. Vi fortsatte 50 hoydemeter til og moette paa de tre andre klatrelagene som hadde valgt andre ruter til dette punktet. Herfra var det 45 grader stigning... Paa dette punktet ble tanken paa brattheten og konsekvenser for mye for meg (Jorunn) og jeg kjente at denne redselen tok energi. Dette gjorde at jeg valgte aa snu. Sindre fortsatte 300 hoydemeter til med den andre guiden, men begynte aa foele seg daarlig, paa veien nedover viste det seg at han gjorde riktig i aa snu,i det han begynte aa svimle og faa kraftig hodepine.

   Chimborazo, du Chimborazo...et vakkert fjell. Det ble ikke til at vi naadde toppen,...denne gangen. Maa innromme, det frister aa prove igjen. Kanskje tok vi oss vann over hodet, kanskje skulle vi bare ha fortsatt oppover? Ignorert hoydeskrekk og hoydesyke...hmm. Vi er ihvertfall veldig fascinert og litt grann forelsket i Chimborazo alle tre.  Uansett er vi noen erfaringer rikere og et eventyr i natten var det...

Vi gjoer oss klar for turen til Carihuairazo og ser mot Chimborazo. 

Guiden Marcelo gjor oss klar for klatring i tau. 

Paa toppen! Dessverre svaert daarlig utsikt...

Paal, Sindre og Marcelo med en besteget Caruhuairazo i bakgrunnen.

Jorunn i tenkemodus. Ser mot Chimborazo, drikker daarlig instant- coffee og tenker hardt.."Chimborazo- here I come...?"

Barn som bodde vedsiden av hytten.

Paa "minnegaarden" over de falne sjeler paa vei opp til Chimben. 

Klokka er 2200. Vi spiser "frokost" og gjoer oss klare for natten. 

Klatring mot Chimborazo

Sindre og Fausto (guide)