mandag 25. oktober 2010

Eventyret om Chimborazo...

Chimborazo (6268 m) er punktet paa jorden som er naermest sola og lengst fra jordens indre. Et fascinerende og vakkert fjell,som vi hadde tenkt aa bestige sammen med Paal fra Alta som Jorunn kjenner fra barnehjemmet. Vi booket et tredagersopplegg med bestigning av Carihuairazo (5116 m) foerste dagen og Chimborazo andre dagen. Det var en nydelig tur til Carihuairazo, og fungerte som en slags oppvarming til Chimborazo. Vi fikk kjent litt paa hoyden og provd aa gaa med stegjern og i tau med Marcelo som guide. Paal vrikket foten noe kraftig paa vei ned derfra og dermed var det bare Sindre og meg som var klare for Chimborazo andre dagen. Innlosjert paa "refugen" (hytten) paa 4800m gjorde vi oss klar loerdagen for bestigningen og moette andre klatrelag som skulle det samme. Vi skulle starte klatringen 23.00 loerdag kveldog maalet var aa vaere oppe til 07.00 neste dag. Klimaet i omraadet har gjort at det er mindre sno paa fjellet naa enn tidligere, og det er mange steiner som faller fra fjellet. Kulden gjoer ogsaa at det er lettere aa bestige fjellet om natten , siden snoen er hardere da. Hele lordagen gikk med til aa tenke og vurdere " Er vi egentlig klare for denne bestigningen?" Litt oppenfor "refugen" var flere titalls minnesmerker over folk som har doedd i forsoket paa aa bestige Chimborazo... Vi la oss 17.00 og skulle egentlig hvile frem til frokost 22.00. Sindre og jeg klarte ikke aa faa mange minuttene soevn, foer vi stod opp og gjorde oss klar for klatringen. Vi var heldige og hadde to guider med oss, dyktige guider som har gjort dette i henholdvis 25 og 10 aar. Fra 4800m til 5200m gikk det veldig bra, og stigningen var ikke paa mer en 35 grader. Fra 5200 til 5400 var det en "not so nice" (sitat guiden) traversering. Vi kom oss velberget igjennom denne ogsaa. Naa var stegjern og isoeks godt aa ha. Jeg, Jorunn, har litt problemer med hoyde kan man si, saa her var det viktig aa fokusere paa skrittet foran meg og ikke paa alle metrene ned... Det var godt maanelys og helt stjerneklart, aldri har vi sett stjernene saa godt og naerme, bokstavelig talt! Luften var toerr og tynn, det kjente vi godt. Vi fortsatte 50 hoydemeter til og moette paa de tre andre klatrelagene som hadde valgt andre ruter til dette punktet. Herfra var det 45 grader stigning... Paa dette punktet ble tanken paa brattheten og konsekvenser for mye for meg (Jorunn) og jeg kjente at denne redselen tok energi. Dette gjorde at jeg valgte aa snu. Sindre fortsatte 300 hoydemeter til med den andre guiden, men begynte aa foele seg daarlig, paa veien nedover viste det seg at han gjorde riktig i aa snu,i det han begynte aa svimle og faa kraftig hodepine.

   Chimborazo, du Chimborazo...et vakkert fjell. Det ble ikke til at vi naadde toppen,...denne gangen. Maa innromme, det frister aa prove igjen. Kanskje tok vi oss vann over hodet, kanskje skulle vi bare ha fortsatt oppover? Ignorert hoydeskrekk og hoydesyke...hmm. Vi er ihvertfall veldig fascinert og litt grann forelsket i Chimborazo alle tre.  Uansett er vi noen erfaringer rikere og et eventyr i natten var det...
Vi gjoer oss klar for turen til Carihuairazo og ser mot Chimborazo. 

Guiden Marcelo gjor oss klar for klatring i tau. 

Paa toppen! Dessverre svaert daarlig utsikt...


Paal, Sindre og Marcelo med en besteget Caruhuairazo i bakgrunnen.

Jorunn i tenkemodus. Ser mot Chimborazo, drikker daarlig instant- coffee og tenker hardt.."Chimborazo- here I come...?"

Barn som bodde vedsiden av hytten.

Paa "minnegaarden" over de falne sjeler paa vei opp til Chimben. 

Klokka er 2200. Vi spiser "frokost" og gjoer oss klare for natten. 


Klatring mot Chimborazo

Sindre og Fausto (guide)


fredag 15. oktober 2010

Midtveis i Cuenca, midtveis paa reisen...

Vi har vaert to uker i Cuenca, og kjenner byen litt bedre naa. Disse ukene har inneholdt mye cafebesok, grundige byvandringer, aktiviteter paa spanskskolen, vandring i fjellheimen Cajas, sykt- fyrverkeri-ute-av -kontroll, bading i varme kilder, utflukt til solvbyen Chordaleg med lokalmat-bespisning og ti dager som voluntoerer. Dette er en vakker by, med mange mektige kirkebygg, omringet av fjell og elver. Men ogsaa en by med et forurensingsproblem: gamle biler og busser som spyr ut svart masse. Vi kjenner det faktisk konstant i halsen. Bussene suser oavgaarde og vi maa hoppe paa og av i fart. Trafikken her er ikke helt god! Vi satt paa med vertsmora vaar her en dag og trodde vaar siste time var kommet...1001, 1002, 1003 er ukjent, og forbikjoring i svinger et kjent tiltak! Tuting er et kjaert verktoy og brukes flittig, i usaklige sammenhenger..

                        Fra Cajas nasjonalpark                                                                                                                                                           





Vi dro sammen med andre utlendinger som oss fra Norge og Tyskland


                                                                                        ¨Huset vaart¨ i Cuenca
                                                                                                                  


                                                                                   
                                                           Byen Cuenca



Mye cafebesok!! Sindre har funnet sin favoritt her...

            ¨Banos¨- bading i varmekilder, tilsynelatende ganske likt ett basseng da...                                                                     

                                     Fyrverkeristativ for avfyring. Engler og krutt i 
                                        skjonn forening. Helt sykt og uten kontroll..
                                 
 
Her paa dette sykehuset 
jobber Sindre i disse dager.
Jorunn i leksehjelpsituasjon

Fra barnehjemmet


 
                           Busskjoring tar nesten livet av oss, bokstavelig talt...

   Pura vida...

onsdag 13. oktober 2010

Lett aa kommentere!

Naa har eg trykka paa dei rette knappane slik at du kan kommentere innleggene vaare lett utan aa logge deg inn eller noko! Saa det er berre aa slenge inn ein kommentar!

tirsdag 5. oktober 2010

Bilder fraa Equador

Utsikt over Quito paa 4150m

Kanotransport inn i tjukkeste jungelen. Vaar kjaere guide ser du her.

Kjent og kjaer klassekamerat. Litt vel innpaasliten ved maaltidene...

Paa Yarina Lodge var vi denne uken

Elven inn til lodgen.

Tucan, tror vi...

Sommerfugl, vet vi...

Vi var paa to kveldseksursjoner, veldig spennende. Litt skummelt. Denne kameratenvar en slektning av tarantellen, men giftigere. Vi hadde forresten en stor  tarantella i taket.

Edderkopp

Hyttene paa Yarina Lodge

Her er vi pyntet til fest i ekte indigines-stil.  Laerer Jorge til hoeyre.

Paa hjemmebesoek hos en indigines-familie.

Ond laerer

Fisketur

 Dette ble en offentlig hyrdestund i bushen

Sindre proever aa klatre som de lokale








Endelig en slange

Null fiskelykke.





   I skrivende stund, har vi kommet i gang i Cuenca. Jorunn er paa barnehjem og Sindre paa to sykehus.Vertsfamilien, mor og tre doetre, er veldig koselige. Arbeidet paa barnehjemmet er litt hva jeg(Jorunn) gjoer det til selv, har ingen faste oppgaver, saa det kan vaere litt utfordrende. Sindre begynner skikkelig med arbeidet i morgen. Han faar nok muligheten til aa se mye forskjellig disse ukene.
  Byen er vakker og er, som mange av byene vi har besokt til naa, paa unescos verdensarvsliste. Det er mange fjell rundt byen som vi ogsaa har planer om aa besoke. Vi er nesten helt friske igjen naa, etter noen litt haltende dager. Guds fred =)
Jorunn&Sindre