Inkastien til Machu Picchu

Tror vi har fatt en nytt hoeydepunkt paa turen vaar! Vi har hatt fire fantastiske dager paa "Inkatrailen" til Machu Picchu! Turarrangoeren og de 9 andre paa gruppa vaar upaaklagelige! Det har ikke vaert slikt friluftsliv vi er vant til, i.o.m at gruppa hadde 14 "baerere" og 1 kokk som bar alt av fellesutstyr og lagde treretters lunsj og middag i fjellet. De kom med coca-te og vekket oss om morgenen, satte frem lunket vann til aa stelle seg i og laget t.o.m stor festkake i anledning at dette var bryllupsreisen til et av parene paa gruppa. Lite visste vi om inka-historien fra foer, men naa vet vi en hel del. VI saa mellom 2 og 4 inka-steder hver dag og guiden vaar var flink aa sette oss inn i denne spennende historien til Inkaene som foregikk mellom 1100 og 1500 e.v.t. "Veiene" vi gikk paa var vakre og det lyste mange aars arbeid, blod og svette av dem. Hvordan arbeide med stein, var noe de kunne paa Inkatiden. Det finnes to stier til Machu Picchu fra der vi startet, en langs elven Orobamba og den stien vi gikk, som gaar over tre fjellpass. Den veien vi gikk var en slags pilgrimsvei hvor maalet var Machu Picchu, og mange av inkestedene vi saa pa veien var overnattingsteder og renselsessteder for pilgrimsvandrerne. Mange av stedene ble ogsaa brukt til agrikultursforskning. Imponerende terrassebygging i 45 graders helning tyder paa det. Ellers saa var religioese steder til dyrkning av Far Sol og Mor Maane og studier av stjernehimmelen. Dalen mot Machu Picchu heter Sacred Valley paa grunn av at den i desember maaned er som et speilbilde av melkeveien, mange av stjernebildene vises igjen i naturen i denen dalen. Inkaenes religion er fascinerenede!


Her limer vi inn en hel del bilder, baade fra siste uke i Cuenca, Ecuador, fra Cusco, Peru og sist men ikke minst fra turen til Machu Picchu. God fornoeyelse!

"Cuy" eller rett og slett marsvin, er nasjonalrett i Ecuador og Peru. Vi var sammen med de andre studentene og voluntoerene og spiste siste dagen i Cuenca.

Foer grilling, kjempefristende...

Sindre koser seg med den beste delen, ifoelge laererne.

Laererne danser folkedans paa festen paa skolen.

Vi leide sykler og syklet paa fjellplataaet over Cusco.

Cusco, Peru 

Fine, trange og brolagte gater i Cusco.

Her har du gjengen vi gikk Inka-trailen med, fra England, Polen, Usa.

Sacred Valley, og elven Orobamba.

Inka-sted, terrassebygging til dyrking.

Gjengen+ porterne

Som du ser, nydelig arbeid, kilometer etter kilometer!

Vi skal til aa passere "dead womans pass", her tar Sindre paa hennes "fordel".

Raul, en morsom og dyktig guide.

Porterne vaare, eller "the red army". De gikk alltid sammen, tror det hjalp paa motivasjonen deres.

Portene fra de andre selskapene gikk ofte alene og hadde daarlige sekker og ofte mer vekt...

Coca-te paa morgenkvisten

Inkestedet "Forever young", dette stedet var det en Peruaner som fant, i motsetning mange av de andre stedene som det var en amerikansk forsker som oppdaget.

Trerettersmidaag i fjellet, perfekt service!

Vi begynte aa gaa 0400 siste dagen og passerte "Sun gate" over mot Machu Picchu klokka ca 0630.

Machu Picchu og med fjellet Hyuana Picchu bak.

Jorunn som mumie

Vi er i Cusco, Peru!

   Og da var vi kommet til Peru, og til byen Cusco. Byen ligger paa 3300moh og har en klar "Inka" profil. Det er inkaruiner overalt og hundrevis av turistbyraaer som arrangerer turer til bla Machu Pichu. I morgen tidlig 0430 starter vaar ferd mot Machu Pichu, en firedagers "trail" paa gamle inka-stier. Vi er en gruppe paa 11 personer fra ulike nasjoner, sammen med 2 guider og saa mye som 16(!!) sherpaer. Vi var paa moete med turarrengoeren i kveld og det hele virker veldig lovende!
  Siden sist bloggoppdatering har vi altsaa avsluttet oppholdet i Cuenca. Det viste seg at november er en heidundrendes festmaaned i Cuenca, pga frigjoringsdagen fra Spania 3. nov. Vi fikk heldigvis med oss litt av dette foer vi reiste 31. okt. Da var det fyrverkeri-taarn (et fenomen som aldri hadde vaert lovlig i Norge, selv om Jose, en lokal venn, paastod at Ecuador hadde blitt veldig strenge paa fyrverkeri i det siste...) dvs et femten meter hoyt med fyrverkeri som gaar i alle retninger, ble avfyrt hver kveld. Det var dans paa torget, gratis danseforestilliger og konserter. Laerene paa skolen og andre vi ble kjent med, var tydelig stolte av byen sin, vi fikk nesten foelelsen av aa vaere i Bergen med all den patrotismen vi ble vitne til. Vittig=) Siste kvelden vaar i Cuenca, var det utkledningsfest paa skolen i sammenheng med festmaaneden. Laererne spilte folkemusikk og vi danset og drakk "kanelozo" og "colada morada". Sindre og jeg vant ,overraskende nok, salsa og merengue dansekonkurranse!
   I gaar var det min tur til aa kjenne paa bakteriefloraen som er her. Etter 21 timer i buss fra Lima dagen foer og med spennede mat her og der, var det kanskje som forventet. Det spoekte litt med tanke paa inkatrailen, med takk Gud, saa er jeg helt bra igjen i dag!

Blir kjekt aa laste opp litt bilder som dere kan se etter turen!
Med oenske om en god natt fra Sindre og Jorunn

Eventyret om Chimborazo...

Chimborazo (6268 m) er punktet paa jorden som er naermest sola og lengst fra jordens indre. Et fascinerende og vakkert fjell,som vi hadde tenkt aa bestige sammen med Paal fra Alta som Jorunn kjenner fra barnehjemmet. Vi booket et tredagersopplegg med bestigning av Carihuairazo (5116 m) foerste dagen og Chimborazo andre dagen. Det var en nydelig tur til Carihuairazo, og fungerte som en slags oppvarming til Chimborazo. Vi fikk kjent litt paa hoyden og provd aa gaa med stegjern og i tau med Marcelo som guide. Paal vrikket foten noe kraftig paa vei ned derfra og dermed var det bare Sindre og meg som var klare for Chimborazo andre dagen. Innlosjert paa "refugen" (hytten) paa 4800m gjorde vi oss klar loerdagen for bestigningen og moette andre klatrelag som skulle det samme. Vi skulle starte klatringen 23.00 loerdag kveldog maalet var aa vaere oppe til 07.00 neste dag. Klimaet i omraadet har gjort at det er mindre sno paa fjellet naa enn tidligere, og det er mange steiner som faller fra fjellet. Kulden gjoer ogsaa at det er lettere aa bestige fjellet om natten , siden snoen er hardere da. Hele lordagen gikk med til aa tenke og vurdere " Er vi egentlig klare for denne bestigningen?" Litt oppenfor "refugen" var flere titalls minnesmerker over folk som har doedd i forsoket paa aa bestige Chimborazo... Vi la oss 17.00 og skulle egentlig hvile frem til frokost 22.00. Sindre og jeg klarte ikke aa faa mange minuttene soevn, foer vi stod opp og gjorde oss klar for klatringen. Vi var heldige og hadde to guider med oss, dyktige guider som har gjort dette i henholdvis 25 og 10 aar. Fra 4800m til 5200m gikk det veldig bra, og stigningen var ikke paa mer en 35 grader. Fra 5200 til 5400 var det en "not so nice" (sitat guiden) traversering. Vi kom oss velberget igjennom denne ogsaa. Naa var stegjern og isoeks godt aa ha. Jeg, Jorunn, har litt problemer med hoyde kan man si, saa her var det viktig aa fokusere paa skrittet foran meg og ikke paa alle metrene ned... Det var godt maanelys og helt stjerneklart, aldri har vi sett stjernene saa godt og naerme, bokstavelig talt! Luften var toerr og tynn, det kjente vi godt. Vi fortsatte 50 hoydemeter til og moette paa de tre andre klatrelagene som hadde valgt andre ruter til dette punktet. Herfra var det 45 grader stigning... Paa dette punktet ble tanken paa brattheten og konsekvenser for mye for meg (Jorunn) og jeg kjente at denne redselen tok energi. Dette gjorde at jeg valgte aa snu. Sindre fortsatte 300 hoydemeter til med den andre guiden, men begynte aa foele seg daarlig, paa veien nedover viste det seg at han gjorde riktig i aa snu,i det han begynte aa svimle og faa kraftig hodepine.

   Chimborazo, du Chimborazo...et vakkert fjell. Det ble ikke til at vi naadde toppen,...denne gangen. Maa innromme, det frister aa prove igjen. Kanskje tok vi oss vann over hodet, kanskje skulle vi bare ha fortsatt oppover? Ignorert hoydeskrekk og hoydesyke...hmm. Vi er ihvertfall veldig fascinert og litt grann forelsket i Chimborazo alle tre.  Uansett er vi noen erfaringer rikere og et eventyr i natten var det...

Vi gjoer oss klar for turen til Carihuairazo og ser mot Chimborazo. 

Guiden Marcelo gjor oss klar for klatring i tau. 

Paa toppen! Dessverre svaert daarlig utsikt...

Paal, Sindre og Marcelo med en besteget Caruhuairazo i bakgrunnen.

Jorunn i tenkemodus. Ser mot Chimborazo, drikker daarlig instant- coffee og tenker hardt.."Chimborazo- here I come...?"

Barn som bodde vedsiden av hytten.

Paa "minnegaarden" over de falne sjeler paa vei opp til Chimben. 

Klokka er 2200. Vi spiser "frokost" og gjoer oss klare for natten. 

Klatring mot Chimborazo

Sindre og Fausto (guide)